Vi har undersøkt hvordan representanter for mennesker med nedsatt funksjonsevne medvirker i plansaker og byggesaker.
Det er et generelt krav til medvirkning etter plan- og bygningsloven (PBL) og det er pekt spesielt på grupper som bør trekkes med, blant annet barn og unge. Det er i lov om råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne krav til at denne gruppen skal medvirke i beslutningsprosessene i kommuner og fylkeskommuner, særlig knyttet til tilgjengelighet, likestilling for mennesker med nedsatt funksjonsevne og tjenester til denne gruppen.
I denne undersøkelsen er det undersøkt hvordan disse interessene deltar i medvirkning etter de nevnte lovene.
Loven om råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne sier at rådene skal ha saker som har betydning for denne gruppen før saken vedtas i kommunestyre eller fylkesting. Dette skjer ikke for saker etter PBL i omkring en tredjedel av kommunene. Disse mener vi bryter med intensjonene i denne loven.
Halvparten av rådene i fylkene gir ofte råd i byggesaker, mens dette gjelder omkring en tredjedel i kommunene. Men det er også noen som aldri deltar i byggesaker, både i fylker og kommuner. Her er det mindre forskjell på kommuner som har hatt råd lenge og kommunene som bare har hatt råd de siste fire årene.
I disse sakene er det ikke krav til medvirkning etter PBL og en bryter derfor ikke krav i denne loven ved ikke å legge opp til medvirkning. Dersom det er offentlige bygg er det imidlertid en generelt en god praksis at de som skal bruke et bygg enten som arbeidstakere eller besøkende får delta i byggekomite eller som rådgiver til utbygger.
Du må være logget inn for å legge inn en kommentar.